Noe blir ødelagt, og ut av dette vokser, som dagen ut av natten, Lars Noréns drama, skriver litteraturviter og kritiker Tom Egil Hverven.
Noe blir ødelagt, og ut av dette vokser, som dagen ut av natten, Lars Noréns drama, skriver litteraturviter og kritiker Tom Egil Hverven.
Hotelleieren Martin er i midten av femtiårene. Den maidagen Lars Noréns drama starter, er han på vei mot fallitt. Angsten for konkurs og nederlag får fram de verste sidene hos den alkoholiserte faren, kona Elin og deres to sønner Georg og David. Prøver de å ødelegge hverandre - eller å redde hverandre?
Handlingen er lagt til 1956, det året David fyller 16 år. Hans lede og uvirksomhet preger deler av stykket. Samtidig viser Norén oss en livlig fantasi, som en slags gestaltning av Davids natt- og dagdrømmer: Noe blir ødelagt i ham, ut av dette vokser, som dagen ut av natten, selve dramaet. Hele stykket kan sees som en bearbeiding av traumene en skakkjørt familie påfører en tenåring, en ung gutt som lengter etter å slippe løs fra en låst situasjon.
Dramatikeren Lars Norén vokste opp i omgivelser som ligner dem som skildres i Natten er dagens mor. Virkningene av en fars fall eller konkurs er kjent også fra andre forfatterbiografier, for eksempel Henrik Ibsens liv. Faren, Knut Ibsen, mistet det meste av formuen da Henrik var åtte år. Nyere forskning kan tyde på at konkursen ikke var så ødeleggende for familien som man tidligere har tenkt. Selv om familien mistet økonomisk kapital, var dens sosiale og kulturelle kapital relativt intakt. Professor Jon Nygaard hevder i boka . af stort est du kommen (2013) at familiens status i et
veletablert borgerskap ga Henrik grunnlag for å lykkes som dramatiker. Det nordeuropeiske patrisierborgerskapets kultur går riktignok under på Ibsens tid. Men Ibsens moderne dramaer livnærer seg nettopp av sammenbruddet.
Sto samfunnet ved en annen, tilsvarende terskel ved midten av 1950-tallet, hvor Noréns drama foregår? Mange vestlige land befant seg ved slutten av en lang epoke der foreldres autoritet ble tatt for gitt. Et moderne begrep om ungdom, knyttet til frigjøring, ble oppfunnet først i forrige århundre. Ungdom får en egen status, en slags autoritet i seg selv. Noréns stykke inneholder skjulte og åpenbare referanser til en gryende, opprørsk ungdomskultur i musikk og film. Davids eldre bror Georg har allerede tatt kulturen til seg - og mestrer den - i form av frihetssymbolet fram for noe:
En skinnende hvit Buick 56-modell.
Ti år yngre David er søkende, lyttende vendt mot tidas signaler, i form av moderne jazz, for eksempel plateselskapet Verve, som ble grunnlagt samme år som stykket foregår. En radiogrammofon og en båndopptaker er sentrale for å forstå hvordan David plasserer seg i verden, med drømmer om et liv langt vekk fra den lille sydsvenske byen. Davids verden er omgitt av dikt, musikk og film, og særlig samtidsmusikk, med referanser til saksofonisten Stan Getz, eller til filmer som Herfra til evigheten, som hadde premiere tre år tidligere.
I virkeligheten hadde Lars Norén akkurat flyttet fra tettstedet Genarp i Skåne da han var så gammel som David er i stykket. Men rollefiguren David bærer hans egne erfaringer fra oppveksten på den skånske landsbygda, i tenåringens utsatte veksling mellom sårbarhet og avhengighet.
Likevel forutsetter dramaet en form for avstand. Natten er dagens mor markerer sammen med Kaos er granne med Gud Noréns gjennombrudd, 25 år seinere, ved inngangen til 1980-tallet. Dramaenes titler spiller på avslutningen av diktet «Vän, i förödelsens stund» - «Venn, i ødeleggelsens stund» - av den svenske romantiske poeten Erik Johan Stagnelius.
Den romantiske vekten på ungdom, pubertet og opprør er én ting. Et annet element må ha virket mer radikalt ved stykkets urpremiere for 30 år siden enn i dag: Davids lek med kjønnsidentitet, hans glidende, tvekjønnede bevegelser, mellom mannlighet og kvinnelighet, særlig i forholdet til moren, som til tider virker grenseløst. Norén skildrer nådeløst relasjonene mellom mor og sønner, mellom foreldrene, mellom far og sønner og mellom de to brødrene, gjennom noe som framstår som brutalt sanne dialoger. Også sceneanvisningene inneholder rå formuleringer, som når Martin nokså tidlig i stykket «blir fylt av en plutselig innlevelse - eller sentimentalitet: grusomhetens hvileskjær», som det heter i Arne Lygres oversettelse.
Hvis man kan finne forbindelser tilbake til Ibsens realistiske dramaer, kan man også se linjer framover, for eksempel mot Jon Fosses dramatikk, som startet på 1990-tallet, drøye ti år etter Noréns gjennombrudd. Et vedvarende tema i Natten er dagens mor er foreldrenes bekymring for Davids ørkesløshet. Med få ord, i en tett og elegant dialog, får Norén fram hvordan David kombinerer unnvikelse og passivitet med kreativitet:
Elin
Hva skal det bli av deg?
David
Når da?
Elin
Hva?
David
Ingenting.
Dialogen kan ligne den som finnes i Jon Fosses drama Namnet, der en ung gutt som skal bli far, får spørsmålet om hva han skal bli - og svarer, med et smil, «ikkje noko».
Både Norén og Fosse viser oss potensialet i en slik stille protest. Svarene, «ingenting» eller «ikkje noko», kan virke håpløse. Men de uttrykker også en svimlende frihet, en mulighet til å bli noe helt annet enn foreldregenerasjonen kunne forestille seg.
Av Tom Egil Hverven, litteraturviter og hovedanmelder i Klassekampens Bokmagasinet