“Døren var dekket av drops, dørmatten flettet med fersk lakris, og dørhåndtaket en stor banansjokolade”, hvem drømmer ikke fremdeles om pepperkakehuset til heksa. Hvis vi bare kunne slippe heksa.
“Døren var dekket av drops, dørmatten flettet med fersk lakris, og dørhåndtaket en stor banansjokolade”, hvem drømmer ikke fremdeles om pepperkakehuset til heksa. Hvis vi bare kunne slippe heksa.
Med et orkester som får teatersnøen til å virvle, en sangglad heks og en stemor fra Bergen, inviterer Riksteatret og teaterkompaniet NIE til barneforestillingen om Hans og Grete av brødrene Grimm.
Fæle voksne
– Vi skal til et land langt, langt, langt, langt borte, kanskje Tsjekkia, sier skuespilleren i åpningen av stykket fra bak gitaren – På tipp, tipp, tipp, tipp tippoldefarenes tid, forteller en annen fra bak et trekkspil, og bytter ut trekkspillet med en grønn lue. Plutselig er han den fattige tømmerhogger-pappaen til Hans og Grete, mannen som slites mellom redselen for sin kone, barnas stemor, og kjærligheten til sine barn, og som til slutt må forlate dem ute i skogen. Og lille Hans, som begynner å gråte i strie strømmer når han skjønner at de at de er forlatt ute i vinterskogen for å dø. Men da våkner publikumsskogen, med rever og bjørner og salen blir en forlengelse av teaterscenen, som trøster og hjelpe så Hans kan slutte å gråte.
I denne forestillingen er det ikke bare samhandlingen mellom scene og sal som driver historien fremover, men også det kjente teatervirkemiddelet sminke. De minste i salen har fått koselige dyreansikter foran ordentlige teaterspeil i foajeen i forkant av forestillingen. Da kan nemlig de som vil, bli sminket til bjørn, kanin eller rev. Og det hjelper kanskje litt, når spenningen stiger og alle skjønner at heksa snart skal komme.
Teatermagi
Teaterkompaniet NIE har med Hans og Grete dramatisert et av verdens mest kjente eventyr. NIE (New International Encounter) har hele Europa som sitt publikum, med skuespillere spredt over flere land, og de setter her på uhøytidelig vis brødrene Grimms versjon av det kjente eventyret inn i en moderne kontekst med norske skuespillere som behersker figurteatrets fortellerform såvel som den klassiske. Hele veien dekker det femmannssterke ensemblet historien med musikk, og den 1 ½ times lange forestillingen fyker av gårde - på skjemt og i alvor
Passe skummel heks!
Endelig kommer heksa, som en rar bestemor som mener at nåtidens barn er ofret av foreldrene på egoismen alter - og at hun derfor kan spise så mange barn hun vil? Men til slutt, etter lang tids fangenskap, får endelig Grete dyttet heksa inn i peisen. Et lettelsens sukk kan høres i salen.
Gleden er stor når Hans og Grete løper hjem til pappa med sekkene fulle av gull og diamanter – og jammen er ikke stemoren død også. Og snipp, snapp, for hvilke foreldre har ikke gjort dumme ting mot barna sine – en eller annen gang i livet?