Thomas Bernhard blir av mange kalt forfatternes forfatter. Vi vet at mange norske forfatterne elsker ham. Vi har spurt noen av dem om deres forhold til ham.
Thomas Bernhard blir av mange kalt forfatternes forfatter. Vi vet at mange norske forfatterne elsker ham. Vi har spurt noen av dem om deres forhold til ham.
Vigdis Hjorth:
Thomas Bernhard har skrevet mange for meg uforglemmelige setninger. Fra hans selvbiografiske "Et barn" husker jeg særlig denne:
"Min bestefar, altså min morfar, reddet meg ut av sløvheten og den ødslige stanken av jordtragedie, som allerede milliarder og atter milliarder av mennesker er blitt kvalt i. Han trakk meg, tidlig nok og ikke uten en smertefull opptuktelsesprosess, opp av alminnelighetssumpen, heldigvis med hodet først, så resten."
Jeg forstår den slik at Bernhard vil gjøre med oss som bestefaren med ham, for det er vel oppgaven for besteforeldre, litterære og andre, å trekke barna ut av alminnelighetssumpen?
Morten Strøksnes:
"Thomas Bernards tema utvikles gradvis og sakte i stadig nye variasjoner, som om forfatteren er en komponist som jobber med fuger. Hovedpersonene er vanligvis overdrivelseskunstnere i verdensklasse; tverre, kverulerende, lærde estetikere, hardnakkede individer som ofte biter seg fast i kanskje helt urimelige tanker, og nekter å slippe taket, helt til leseren blir hypnotisert av tankebanene og musikaliteten i språket, eller bryter ut i latter, eller blir sittende og måpe."
Dag Solstad:
"Kan ikke si at jeg husker å ha sett Am Ziel (Ved målet), men det minner sterkt om et annet stykke av Thomas Bernhard, som jeg så på et tyskspråklig teater sammen med min hustru Therese Bjørneboe, enten i Berlin, Wien eller Zürich, og hvor tre av det tyskspråklige teatrets virkelig store stjerner spilte Wittgenstein og hans to søstre, sannsynligvis omkring 2005. For øvrig har jeg lest alt som har vært utgitt av Thomas Bernhard på norsk. Det første var Trær som faller, som jeg fikk i 50-årspresang av Gyldendals daværende konserndirektør Geir Mork, og det er ennå en av mitt livs store litterære opplevelser.»
Tore Renberg:
«Jeg leste masse Thomas Bernhard da jeg var i starten av tyve-årene, Utslettelse, Trær som faller, Gamle mestere; hans pågående og ramsalte prosa er en rystelse.»