For noen er det viktigere å bli sett, hørt og forstått enn det er å ha hemmeligheter. En generasjonsting, mener Cina Espejord.
For noen er det viktigere å bli sett, hørt og forstått enn det er å ha hemmeligheter. En generasjonsting, mener Cina Espejord.
- I min generasjon er det å utlevere seg selv er blitt en vanlig måte å eksponere seg på. Mange blottlegger seg på ulike arenaer. Reality-tv er bare én, det gjelder også blogger, sosiale medier og i møter med andre mennesker, sier Cina Espejord.
I Over hodet under huden har den nå 30 år gamle koreografen villet undersøke dette. Hun har intervjuet danserne, og i forestillingen får publikum høre opptak fra disse intervjuene, ikke så ulikt videoblogger eller bekjennelsessekvenser fra reality-tv.
- Jeg stilte en masse spørsmål. Om alt fra barndommen til tanker om pensjon, sier hun, som har brukt originalopptakene i forestillingen.
Det er ikke alltid at den som snakker er den publikum samtidig ser danse. Men det er alltid en forbindelse mellom det som sies og det som ses. Noen ganger er det tydelig, andre ganger mer abstrakt.
Opprinnelig hadde Cina Espejord tenkt å skape tvetydighet gjennom å manipulere dansernes utsagn mer enn hun nå har gjort: Å sette det sagte inn i nye sammenhenger og å så tvil om sannhet eller ærlighet. Hun ville vise hvor lett det er løsrive noe fra sammenhengen og å bruke eller misbruke bekjennelser. Tittelen Over hodet under huden stammer fra denne fasen.
- Jeg ville komme under huden på danserne, men samtidig skulle resultatet gå over hodet på dem. Plutselig kunne det de sier være brukt mot dem, sier hun.
Underveis i prosessen har arbeidet tatt en mer oppriktig retning. Cina Espejord mener ideen har modnet.
- Flere av danserne åpnet seg mer enn jeg hadde trodd de skulle, og jeg tenkte at kanskje er sannheten mer interessant enn manipulasjonen, sier hun.
Dette preger også det fysiske uttrykket. Cina Espejord har forsøkt å se og å lytte til danserne.
- Det er mitt bevegelsesspråk som er brukt, men jeg har prøvd å tilpasse det til danserne i større grad enn jeg forutså, sier hun.
Danserne har også fått velge sine egne kostymer.
Intervjuformen er ny for henne, men det å jobbe ut fra tematikk er en metode hun pleier å følge. Cina Espejord har alltid en idé om innhold før hun begynner å skape form.
- Jeg har alltid et konsept før jeg begynner å lage trinn. Det skjer veldig, veldig sjelden at jeg skaper trinn uten sammenheng, sier hun.
Allerede som ballettskolebarn gjorde hun sine første prøvende koreografier. Cina Espejord hadde ikke lært mange trinn før hun begynte å sette dem sammen til sine egne små forestillinger. Da hun studerte ballett i Hamburg, tok hun timer i koreografi. Senere har hun deltatt i koreografiverksteder og skapt flere kortere balletter, blant annet for Septemberdans. Sammen med Kristian Støvind skapte hun en nytolkning av Romeo og Julie, der innholdet naturligvis var avklart før de begynte arbeidet med formen.
Med Over hodet under huden har Cina Espejord for første gang ansvar for en hel times koreografi alene, men en samarbeidspartner har vært særlig viktig for henne: Ragnar Bjerkrheim, komponisten. I Over hodet under huden veksler nyskrevet musikk med talepartier fra intervjuene hun har gjort, ikke så ulikt måten musikk brukes i film. Så har da også Bjerkrheim erfaring fra filmmusikk.
- Jeg ville gjerne at musikken skulle være moderne, uten å oppleves som altfor moderne. Ikke utilgjengelig eller vanskelig. Den er blitt melodiøs, og føles samtidig ny og frisk. Jeg synes den er vakker, og det er jeg glad for, sier Cina Espejord.