Sults vei til teaterscenen

-Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den ...

Få bøker har en mer kjent åpningssetning enn Knut Hamsuns gjennombruddsroman Sult. Boka om den unge, fattige og sultne forfatteren i Kristiania fascinerer stadig nye lesere, 130 år etter at den kom ut.

Når Sult nå blir teater, skjer det i regi av Anders T. Andersen, som allerede har dramatisert en rekke kjente bøker. Han beskriver prosessen fra bok til teater eller film som en "orkestrering av tekst".

For å få ordene til å leve på scenen bruker han også musikk, bildekunst og video.

-Du må være nådeløs når du skal knekke teksten inn i en annen form, og kaste ut det som ikke funker på film eller scenen, sier Andersen. -Vi skal ikke sette opp noe som er en blåkopi av boka. Vi må lage noe annet av den, samtidig som det er det samme.

I Sult bruker han forskjellige personer til å framstille hovedpersonens tanker.

Sammen med et sterkt skuespillerlag står musikeren Tuva Syvertsen fra Valkyrien på scenen. -Musikk og video er tenkt som en forsterkning av psyken til hovedpersonen, sier Andersen.

Regissøren mener at Sult er noe av det beste som er skrevet og en milepæl i litteraturhistorien. Av den grunn er det viktig å sette den opp, Hvis vi ikke formidler klassikerne, er det en risiko for at de forsvinner i mylderet av underholdning.

Hamsun skildrer både den fysiske sulten og den psykiske pinen hos sin navnløse hovedperson på en måte som gjør at leseren vanskelig glemmer ham.

- Første gang jeg leste Sult gikk jeg på videregående og ble trukket rett inn i bokens hovedkarakter. Det var som å få feber å lese den. Virkelig en rystende opplevelse som, utrolig nok, gjenoppleves hver gang jeg har lest boken siden, sier Andersen. -For meg handler Sult om utenforskap, om å ikke ha plass i flokken. Hvem har ikke kjent på følelsen av å strebe og strebe, og ikke komme inn. Det er også interessant å tenke på hvordan vi er vår verste fiende. Akkurat slik hovedpersonen i Sult holder på.

Vi har spurt en rekke kjente personer om deres forhold til Sult. Her er noen av svarene vi fikk:

Jan Kjærstad, forfatter:
Ingen nordmann har skrevet en bedre roman enn Sult. Da den kom ut, ble den betraktet som en litterær revolusjon, en ny måte å skildre mennesket på. Når jeg møter lesere i utlandet, er det alltid Sult de nevner først. Det er 130 år siden den ble skrevet, men ennå har ingen norsk roman vært i nærheten av den kvaliteten som vi finner i Sult.

Finn Skårderud, psykiater og forfatter:
Hovedpersonen i Sult, har ikke noe navn, bare et prosjekt. Han sulter. Det finnes tross alt mat, men han sulter likevel. Det er et intenst psykodrama på tom mage.

Maria Kjos Fonn, forfatter:
Sult er ikke et intellektuelt begrep, og det kan være provoserende å snakke om sultens fenomenologi. Men jeg leste Sult som 15-åring, og i meg vekket den en sult etter å lese og skrive om menneskelige ekstremtilstander: fysisk og psykisk.

Erika Fatland, forfatter:
Sult er en av de beste bøkene som noensinne er skrevet, ikke bare i Norge, men i verden. Den er helt der oppe sammen med Forbrytelse og straff.

Peder Kjøs, psykolog og forfatter:
Sult er vel den boken jeg har lest flest ganger, i ulike stadier av livet. Hovedpersonen er litt som Donald Duck, som jeg også identifiserer meg med. For meg er Sult en bok om å være det lille, forvirrede, subjektive vesenet man er, nederst i bunnen av en kvernende malstrøm av en verden. "Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Andeby..."

Trine Skei Grande, kultur- og likestillingsminister:
Da jeg var ung og leste Sult, var det en helt ny type bok for meg. Den viser både mennesket som kortsynt og innovervendt. Så sier også boka mye om Oslo og om det å leve i en by. Det var en leseropplevelse som gjorde stort inntrykk på meg.

Tore Renberg, forfatter:
Hamsuns Sult husker jeg som en av de intense romanene, hvor emosjonene i teksten har direkte smitte-effekt på leseren og avstanden mellom deg og boka avtar for hver setning, slik at du til slutt er der inne, i heten, i den feberen den unge Hamsun skapte.

Kristin Skogen Lund, konsernsjef:
For meg er Sult en historie om de spenninger og balanser som finnes i menneskesinnet – mellom vilje og verdighet, fremmedgjøring og fellesskap. Fortelleren bærer alle disse i seg. Han sulter og spiller storkar – isolerer seg og søker kjærlighet. Han ofrer alt for litteraturen, men har en jobbmulighet i bakhånd. Derfor minnes jeg også Sult som en berg- og dalbane av følelser – spilt opp av alt fra lynskarp humor til et sløvende mørke.

Erik Fosnes Hansen, forfatter:
Sult er den norske romankunstens alfa og omega. Alle senere romaner på norsk har tatt farge av den. Den er nesten farlig å nærme seg, særlig når man er i en skriveprosess, for også ens eget språk tar farge av den.

Fredrik Høyer, forfatter og slam-poet:
Sult er for meg først og fremst en empatisk beskrivelse av sinnets råe natur og hvordan kroppen er betinget av omgivelsene, men også et portrett av Oslos psykosfære som er like gjeldende i dag.

Martin Ernstsen, tegneserieskaper og illustratør, vant Bragepris for sin tegnede versjon av Sult:
Da jeg først leste Sult ble jeg overrasket over hvor humoristisk den er. Jeg fikk inntrykk av at Hamsun harselerer med seg selv og sine egne opplevelser av sult og lengsel, samtidig som han klarer å holde en voldsom nerve. Jeg vil si at boken er tidløs i skildringen av det menneskelige psyket i sterk motgang og under store prøvelser, og således like relevant i dag som da den først kom ut.

Anita Krohn Traaseth, næringslivsleder og forfatter:
Sult er jo en av litteraturens store og tidløse kortromaner om et menneske i fritt fall. Hamsun tviholder intenst i hovedpersonen, aldri lar han hovedpersonen evne å se seg selv i fallet. Og nettopp det danner kjernen i Sult, slik jeg leser Hamsun; 147 sider om hvordan det føles å sitte fast i et evigvarende inferno. "Jeg sank, sank på alle kanter hvor jeg vendte mig hen, sank til knæs, sank tillivs, dukket mig under i vanære og kom aldri op igjen, aldrig!"

...og forfatter Siri Hustvedt har tidligere sagt om boken:
Sult er en bok som jeg kommer tilbake til, igjen og igjen. Denne ubøyelige, nådeløse, perverse, komiske og usammenhengende undersøkelsen av en enslig karakters tilstand er så radikal at den fremdeles tar pusten fra meg.

Les mer om forestillingen Sult..