Hvem i all verden blir glad i Hedda Gabler?

Agnes Moxnes møter regissør Fredrik Longva

Jo, Fredrik Longva! Men han er teaterregissør, og takknemlig for å bli utfordret av en smart, manipulerende og farlig, farlig kvinne. For visst blir det drama, med pistoler, når rommene rundt Hedda Gabler blir altfor trange.

Jo, Fredrik Longva! Men han er teaterregissør, og takknemlig for å bli utfordret av en smart, manipulerende og farlig, farlig kvinne. For visst blir det drama, med pistoler, når rommene rundt Hedda Gabler blir altfor trange.

-Hvorfor sa du ja til å instruere Hedda Gabler?
-Jeg var betenkt, jeg innrømmer det.
Man blir ikke klok på det stykket.
Hadde jeg latt være, ville det vært fordi jeg var redd.

Fredrik Longva ble, litt morsomt akkurat nå, nominert til fire Hedda-priser da han debuterte som fullt utdannet teaterinstruktør. Med Strindbergs "Dødsdansen", på Trøndelag Teater, senhøsten 2019. Bare noen måneder før Norge stengte ned.
Etter det er forestilling etter forestilling blitt avlyst. Gjerne like før premiere.
Hardt arbeid, ingen forløsning.
-Frustrerende?
-Selvfølgelig! Man vet ikke hva man har holdt på med, før publikum er på plass.

 

Nå, derimot, er det håp om bedre tider. "Hedda Gabler" skal ut på turné. Landet rundt.
-Du ville ikke ha på deg at du var redd?
-Jeg tenker vel først og fremst at valgene mine ikke skal styres av frykt. Og så er "Hedda Gabler" et favorittstykke.
-Jeg har stupt ned i alle detaljer. Stilt meg spørsmål om hvordan det egentlig er å være Hedda, i det livet hun lever.
For meg er det lettere å begripe dette stykket med hjertet, enn med hodet.
-Nygift. Nytt hus. Gravid. Alt skulle være på stell, men det er det altså ikke?
-Hun har med seg så mye frykt.
Redd for ikke å leve opp til de idealene og den posisjonen hun er vokst opp med hos far - general Gabler.
Redd for morsrollen. Trolig har hun ingen erfaring med en mors omsorg.
Redd for å miste ansikt.
Men veldig, veldig flink til å skjule seg.
Det gjør henne nok veldig ensom.

"Hedda Gabler" er et av verdens mest berømte teaterstykker. Utfordrende til gagns for regissører som møter en Hedda som både er nådeløst sterk – og som mangler handlekraft. Når hun endelig tar valg, får det katastrofale følger. Likevel er Fredrik Longva blitt glad i henne.
-Kan man virkelig bli det? Hedda er full av motsetninger, og farlig både for seg selv og omgivelsene sine?
-Jo, men jeg føler sånn med henne.
Kjenner nesten en støkk i magen når vi snakker om hvor fæl hun er. For "Hedda Gabler" handler jo også om hvilken kultur og hvilke leveregler hun lever under. Hvordan omgivelsene tøyler en rytterske.

 

-Man blir ikke snill av å ha det vondt?
-Nei. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i følelsen av å være ufri og maktesløs.
Så Ibsen har gitt henne en destruktiv kraft, og den kraften er kunstneren i meg takknemlig for. Hva driver henne, hvorfor, og hva skjer når en slik kraft treffer verden?
Det publikum ser, er et menneske som begynner å slå fra seg.
Som er destruktiv, og som ødelegger.
Men også ødeleggelse er en form for skaperkraft, som kan være grobunn for nytt liv.

Fredrik Longva ble født i Tønsberg for 34 år siden.
Teater, nesten fra dag én.
Lage, skrive og spille. Pugge replikker med mor.
Men å være kunstner, er en høyst usikker levevei.
Det ble psykologi-studier, og en master i kunsthistorie i Bergen, før han igjen ble innhentet av kunstnerlivet.
-Jeg ante ikke hva jeg holdt på med da jeg for første gang fikk prøve meg som regissør, med Studentteatrets oppsetning av Tsjekhovs "Måken". Jeg kastet meg ut i det. Med ville idéer, totalt pågangsmot og en voldsom frihet.
Så var jeg ikke lenger i tvil, det var regissør jeg skulle bli!

Nå har han gått på skole og lært regi, scenekunst og ledelse. Regi-linja på Kunsthøyskolen. Pluss, som en av svært få, Talent Norge. Der offentlige og private penger sammen støtter norske kunstnertalenter.
Norge har tro på Fredrik Longva.
Nå har Longva tro på at Norge vil ha "Hedda Gabler".

 

Henrik Ibsen skrev Hedda Gabler i 1890.
Han fant opp Hedda og Jørgen Tesman, assessor Brack, Thea Elvsted og Eilert Løvborg.
Gjennom fire akter og et langt døgn, raser det en storm på scenen.
For å ende med sjokket.
Han lar Hedda skyte seg.
Hvorfor gjør han det?
-Når han lar det dødelige skuddet gå av i stykkets siste sekunder, da snur han egentlig ansiktet mot publikum og stiller dem spørsmålet: Hvorfor tar hun sitt eget liv?
-Hvorfor tror du hun gjør det?
-Det tror jeg aldri jeg finner et tilstrekkelig svar på.
Men spørsmålet må stilles. Ibsen gjorde det for 132 år siden, og han gjentar spørsmålet ved hver eneste oppsetning av "Hedda Gabler".
Svaret strever vi like mye med i 2022.
-Men, jeg tror ikke Hedda planla det.
Jeg tenker hun gjør det i voldsom affekt. Sterkt påvirket av sine omgivelser. For dypest sett tror jeg Hedda ønsker å leve. Virkelig leve!

-Har du løst gåten Hedda Gabler nå?
-Uansett hvor mye du graver i dette stykket, så er du fortsatt i tvil.
-Det er kanskje det som kjennetegner et mesterverk – gåten leveres stadig videre til nye instruktører og et nytt publikum.
-Ja. Hedda Gabler vil fortsette å være vår utfordrer.