– Denne operaen er som et Kinderegg, sier regissør Ivar Tindberg: – Du får både forførende musikk, humor og et herlig innblikk i operamiljøet!
– Denne operaen er som et Kinderegg, sier regissør Ivar Tindberg: – Du får både forførende musikk, humor og et herlig innblikk i operamiljøet!
Ivar har gjendiktet teksten til Donizettis 1800-tallsopera sammen med Agnes Randers-Pehrson og Knut Nærum. Agnes er kunstnerisk leder for Norsk Kammeropera, og en erfaren oversetter og operaregissør. Knut er en allsidig forfatter som mange kjenner fra NRKs satireprogram Nytt på nytt.
TO OPERAER I KOMEDIEN
– Dette er en opera om noen som setter opp en opera. Det er samtidig en komedie med arier, like mye som det er en opera med vitser, sier Knut.
– Det finnes mange ulike versjoner av dette verket, vi har puttet dem i en gryte og trukket opp en enakter, sier Ivar.
– Men vi har også diktet mye selv, og skreddersydd rollene til sangerne og deres dialekter, tilføyer Agnes.
ARBEIDSFORDELING
– I forestillingen skal det settes opp en opera basert på en romersk myte, Romulus og Ersilia, og teksten til denne operaen i operaen har Knut skrevet, forteller Ivar.
– Ivar har hatt hovedansvaret for de talte dialogene, mens jeg har gjort sangtekstene til karakterene som øver inn operaen, fortsetter Agnes.
– Men Ivar har trukket i trådene, og satt det sammen på en fortreffelig måte, avslutter Knut.
BLANDE SANG OG TALE
– I arbeidet har jeg hatt stor hjelp av Agnes og hennes innsikt i de ulike lovmessighetene innenfor operafaget, sier Ivar. – Vi to har hatt noen diskusjoner om hvor vi skal legge inn musikalske tyngdepunkter, utdyper Agnes:
– I opera kan det være en haug med store arier, men ellers skjer det ingenting før det kommer en stor finale. Andre ganger kan det bli mange og lange dialoger, men i denne forestillingen synes jeg det er blitt en fin balanse.
– Samtidig er dette komedie, sier Knut:
– Og det er de samme reglene som gjør det morsomt enten man snakker eller synger.
SANGTEKSTER PÅ NORSK
– Ved gjendiktning av tekster som denne, er det først og fremst det norske språket man må ha et nært og raffinert forhold til, sier Agnes:
– Det er ellers en myte at norsk er så dårlig å synge på. Sangere fra andre land synes ofte det er nydelig å synge på norsk, fordi vi har mange lange og åpne vokaler.
– Jeg har ikke skrevet sangtekster for opera før, fortsetter Knut:
– Jeg har måttet finne mange, korte stavelser som passer til rytmiske variasjoner i musikken, og jeg har sittet med norsk grovtekst, italiensk originaltekst, noter og YouTube for å sette alt sammen. Jeg har prøvd å følge det opprinnelige rim-skjemaet, og jobbet med lydlikhet slik Vazelina Bilopphøggers får «Love me tender» til å bli «Lån meg tenger». Det er som å løse et stort kryssord!
BLIKK BAK KULISSENE
– Jeg synes det er fint å være del av en teatertradisjon der gammelt stoff reiser så langt, sier Ivar:
– Ulike kunstnere føyer til og forandrer litt, mens materialet flyter videre og overleveres til nye generasjoner.
– Det virker som om mange har lyst til å se hva som skjer bak kulissene på teater, kommenterer Knut:
– Det gis jo ofte Oscar-priser til showbiz-historier om disse kunstnernes behov for å bli hyllet av fremmede.
– Jeg aner ikke hva det behovet består i, jeg, sier Agnes uskyldig.
– Ja, hvor skulle sånne som oss gjort av oss om vi ikke fikk være på teatret, spør Ivar.
Knut svarer: – Vi hadde sikkert stått foran nærbutikken og sjonglert, og sagt: «Se på meg nå!»