Riksteatrets direktør Knud Bjørne-Larsen, går snart over i pensjonistenes rekker etter 10 år i direktørstillingen. Her reflekterer han over to-ledermodellen som er vanlig praksis ved institusjonsteatrene. -I næringslivet måles bunnlinjen i økonomiske størrelser, mens for teatre er det kunsten og etterlevelse av samfunnsoppdraget som utgjør bunnlinjen, sier han.
Riksteatrets direktør Knud Bjørne-Larsen, går snart over i pensjonistenes rekker etter 10 år i direktørstillingen. Her reflekterer han over to-ledermodellen som er vanlig praksis ved institusjonsteatrene. -I næringslivet måles bunnlinjen i økonomiske størrelser, mens for teatre er det kunsten og etterlevelse av samfunnsoppdraget som utgjør bunnlinjen, sier han.
I offentlig finansierte teatre er en såkalt to-ledermodell en vanlig organisatorisk modell, hvor teatersjefen er øverste leder, mens direktøren er underlagt teatersjefen. - Selv om jeg kommer fra direktørstillinger i næringslivet har dette falt naturlig. Jeg forklarer det ofte med at i næringslivet måles bunnlinjen utfra overskuddet, mens for offentlig finansierte teatre er det kunsten og etterlevelse av samfunnsoppdraget som utgjør bunnlinjen. Det er derfor teatersjefen, som er kunstnerisk ansvarlig er teatrenes CEO, mens direktøren har ansvar for det administrative, dvs forhold som organisering, budsjettering, markedsføring og drift, uttaler avtroppende direktør ved Riksteatret, Knud Bjørne-Larsen og legger til at det nok er derfor man på enkelte mindre teatre benytter tittelen administrativ leder fremfor direktør.
Bjørne-Larsen tror ikke direktørstillingen dermed blir mindre interessant for søkere som kanskje kommer fra lederstillinger i næringslivet. - Med erfaring og utdannelse innen ledelse kan man brukes i nær sagt alle bransjer. For meg har det alltid vært avgjørende at den virksomheten jeg skal identifisere meg med også har et produkt som i stor grad interesserer meg, og jeg har alltid interessert meg for kultur i form av musikk, TV, film, litteratur og teater, derfor var valget enkelt da direktørstillingen ved Riksteatret sist ble utlyst, sier han. Han tror kanskje noen vil reagere på at han omtaler scenekunst som et produkt, fordi det for enkelte kan bringe assosiasjoner til kommersiell virksomhet.
Faktum er likevel at scenekunst skal organiseres, distribueres, markedsføres og drives innenfor økonomiske rammer, på lik linje med kommersielle produkter, presiserer han, og peker på at det som gjør teater ekstra interessant utover et vanlig produkt er at scenekunsten også skal oppfylle et samfunnsansvar.
Bjørne-Larsen mener at scenekunsten må ha samfunnsmessig nytte fordi den er finansiert av felleskapet. - Vi må forsvare at skattebetalernes penger brukes bevisst, ikke som noen kritikere utrykker det «kun på kunsten for kunstens skyld». Vi er ikke til for å skape arbeidsplasser, vi er til for å gjøre en forskjell i samfunnet, slår han fast.
Riksteatret ble etablert i 1948 og er en etat underlagt Kulturdepartementet. Teatret skiller seg i så måte fra andre offentlig finansierte teatre som er enten aksjeselskaper, Stiftelser eller kommunale foretak. Alle er finansiert gjennom stat/fylke/kommune, men som etat er Riksteatret pålagt enkelte rapporteringer og føringer det skal etterleve. Disse har sjelden noe med det å være et teater å gjøre, men mer med å være en del av den offentlige forvaltningen. - Av teatrets ansatte er det nok mest økonomisjefen og jeg som får vår arbeidsdag påvirket av det å være en etat. Noen ganger er det litt tungt, med en litt for stor grad av byråkratisk tilsnitt, men ikke nok til å ha negativ innvirkning på jobben som sådan, mener den avtroppende direktøren. - Om enkelte byråkratiske utfordringer kan oppstå i utførelsen av arbeidet så veies dette i godt monn opp av den positive effekten av å være en offentlig finansiert institusjon, legger han til.
Utlysning: Direktør ved Riksteatret
Vi søker en engasjert, samlende og handlekraftig direktør som blir motivert av Riksteatrets samfunnsansvar.
Søknadsfrist: 23. oktober 2025.
-Som direktør har jeg vært en del av navet som sørger for at vi spisser arbeidet vårt inn mot nettopp samfunnsnytten. Det er et svært interessante aspekt man ikke møter på veldig mange steder i næringslivet, påpeker Bjørne-Larsen og forteller at en vesentlig del av jobben, ved siden av dialog med embetsverket i departementet, er å treffe lokale politikere og nøkkelpersoner innen kultur og samfunn. - Disse treffer vi hver gang vi avholder en turnepremiere på et av våre spillesteder rundt i hele landet.
På spørsmål om hvem han vil anbefale å søke stillingen er han tydelig på at søkerne må ha interesse for å favne bredt i oppgaver og fagområder. - Jeg har nevnt de vanlige virksomhetsområder som markedsføring, organisering, økonomistyring etc. I tillegg kommer kompleksiteten i det politiske interessefeltet kultur er en del av, som kommer på toppen av en god dialog med departement og interesseorganisasjoner.
Han mener at ved siden av virksomhetsstyringen må aktuelle kandidater ha interesse for kunst og kultur. - Hvis du har det, i tillegg til nødvendige kvalifikasjoner, ville jeg ikke nølt med å søke stillingen! Han sier at som i mange andre bransjer er det mange ildsjeler med stor betydning. På scenekunstfeltet er det kunstnerne som er disse ildsjelene, og i få andre bransjer er virksomhetens avhengighet av disse ildsjelene større. - Utfordringen du må ønske å møte ligger nok i grensesnittet mellom kunstnerens ambisjoner og mål, opp mot teatrets rammer og samfunnsoppdrag, avslutter direktør ved Riksteatret, Knud Bjørne-Larsen.