Bjørn Sundquist (78) er en av våre mest anerkjente og prisbelønte skuespillere. Nå har han med stor entusiasme kastet seg over rollen som brunsnegle! Du får til og med høre brunsneglen synge når han i høst drar ut på Riksteater-turné med «Triggersystemet».
Bjørn Sundquist (78) er en av våre mest anerkjente og prisbelønte skuespillere. Nå har han med stor entusiasme kastet seg over rollen som brunsnegle! Du får til og med høre brunsneglen synge når han i høst drar ut på Riksteater-turné med «Triggersystemet».
«Triggersystemet» handler om kaptein Noah, en aldrende forsker som forsøker å redde seg selv og sine små skapninger fra samtidens syndeflod.
-Ingen kunne ivaretatt brunsneglens vanskelige sak, og lånt stemmen sin til denne «laveste blant de lave» på kaptein Noahs ark bedre enn nettopp Bjørn, sier dramatiker og regissør Tore Vagn Lid, skaperen av «Triggersystemet».
Han sier at Bjørn nok er den skuespilleren han har lært mest av, både som tilskuer og som regissør:
–Når Bjørn Sundquist får folk til å lytte til seg - gamle som unge - er det fordi han kun snakker når han har noe å si. Hvert ord, hver handling får en mening, fordi det kommer fra et unikt sted; han vet alltid hva han sier og gjør, og han vet alltid hvorfor han sier og gjør det.
Bjørn Sundquist har spilt store roller som Shakespeares Hamlet og Ibsens Brand, han har spilt Gud og djevelens sønn Merlin, har levendegjort Karin Fossums etterforsker Konrad Sejer på både TV og film, dukket opp som selvsentrert skuespiller i «Milliardærøya» på Netflix - for bare å nevne en brøkdel. I alt har han medvirket i over 100 filmer og TV-serier. Det er trolig norsk rekord.
– Jeg er som poteten, og kan brukes til alt, sier Bjørn.
Det er nettopp dette spennet han liker:
– Jeg har spilt alt mulig fra den dypeste tragedie til den letteste humor. Jeg liker å veksle på det, finne nye sider ved meg selv og bruke dem. Det er vel det som er å være skuespiller, sier han.
Nå sist så vi Bjørn som oberst Birger Eriksen i den norske storfilmen «Blücher», en rolle han fikk strålende kritikker for og som også har sikret ham en Amanda-nominasjon. Han har fem statuetter fra før - blant annet en æres-Amanda. I alt har Bjørn vært Amanda-nominert 12 ganger, første gang i 1987. Det sier sitt at ifølge Amanda-komitéen har Bjørn vært nominert i hvert eneste tiår siden Amandaprisen ble opprettet.
Men hvorfor i all verden sa han, som kan velge og vrake i roller, ja til å spille en brunsnegle?
Det begynte med et brev fra Tore Vagn Lid. Han sender alltid brev til skuespillere han vil ha med i teaterstykkene sine. Først trodde Bjørn det var fra en gal mann, har han sagt. Men så fikk han lese manus, og da var han solgt.
–Jeg falt for teksten med en gang. Den er så rik og merkelig og realistisk og surrealistisk og poetisk, sier han.
Bjørn og Riksteatret har et langt og nært forhold. I tillegg til å ha vært på turné tidligere, var det også med Riksteatret Bjørn debuterte som regissør. Det skjedde i 2013 med «Mens vi venter på Godot».
Det var også et møte med Riksteatret som ble avgjørende for at han ble skuespiller. Bjørn er fra en arbeiderklassefamilie i Hammerfest, og bare å tenke tanken på å bli skuespiller - i hvert fall å kunne leve av det - var helt fjernt.
Men så en maidag i 1969 gjestet Riksteatret Hammerfest med Arthur Millers «En handelsreisendes død» med Ingolf Rogde i rollen som Willy Loman. I salen satt en 20 år gammel Bjørn Sundquist, og «noe inni ham kom på plass», skriver Harald Utter i biografien om Bjørn.
20-åringen søkte og kom inn Teaterskolen i Oslo på første forsøk. Dermed fikk også Norge en av sine beste og mest produktive skuespillere, som har gledet oss med et utall roller på film, TV og teater i over 50 år.