Rebekka klarer ikke å få det forferdelige som skjedde 22. juli ut av hodet. Det gnager og gnager. Hva skjedde? Hva vet vi? Hvorfor? I «Ubesvart anrop» følger vi hennes søken etter svar. Dette er også et stykke om vennskap, om hvor viktig det er å ha noen.
Rebekka klarer ikke å få det forferdelige som skjedde 22. juli ut av hodet. Det gnager og gnager. Hva skjedde? Hva vet vi? Hvorfor? I «Ubesvart anrop» følger vi hennes søken etter svar. Dette er også et stykke om vennskap, om hvor viktig det er å ha noen.
– Jeg håper de som kommer og ser dette går ut med en slags tilhørighet til hverandre, at de tør snakke sammen om det de har sett, om radikalisering og høyreradikale krefter. 22. juli er en viktig del av vår historie, og det er viktig at vi vet hva som skjedde for å unngå at det skjer igjen, sier regissør Toril Solvang-Kayiambakis.
I år er det 15 år siden terroren rammet Norge. 22. juli 2011 er den svarteste dagen i Norge etter andre verdenskrig. 77 mennesker ble drept på Utøya og i regjeringskvartalet i Oslo.
Handlingen i «Ubesvart anrop» foregår i ukene etter terrorangrepene. Rebekka og Fariba er bestevenner. Fariba blir politisk aktiv og melder seg inn i AUF, mens Rebekka sliter med å ta hverdagen tilbake. Hun tenker på 22. juli hele tiden. Samtidig er hun bekymret for storebroren sin som har murt seg inne på rommet og er på nettet hele tiden. Er han i ferd med å bli radikalisert?
«Ubesvart anrop» er skrevet for ungdom, for dem som ikke husker noe av det som skjedde denne forferdelige dagen for 15 år siden.
–Vi har hatt ungdom med underveis i arbeidet med å jobbe fram stykket. De har vært nysgjerrige, har spurt mye, og det er ingen tvil om at det har vært viktig for dem å vite. Akkurat som vi voksne spurte våre foreldre om hva som skjedde under andre verdenskrig, sier Toril.
Teaterstykket bygger på, og er en utvidelse av, Nora Dåsnes’ prisbelønte tegneseriebok med samme navn. Men de som har lest boka, vil absolutt kjenne seg igjen. Mange av replikkene er hentet rett ut fra Nora Dåsnes´ tekst. Det er også blandet dokumentarisk materiale inn i den fiktive historien. Underveis er det lagt inn taler kong Harald og daværende statsminister Jens Stoltenberg holdt etter at terroren rammet Norge.
I tillegg har regissøren intervjuet fem som overlevde terroren på Utøya. Deres historier er flettet sammen og blir framført av fire av skuespillerne mot slutten av stykket. Det er gjort på en udramatisk måte, uten effekter. Det er bare fire skuespillere som står rett opp og ned og framfører historiene.
– Det er viktig å høre hva overlevende har å fortelle, viktig å skjønne hvordan er det å bli skutt etter, hvordan er det å løpe for livet og se døde mennesker. Det kan man nok ikke forstå helt uten å ha erfart det, men vi kan kanskje bidra til å forstå det litt bedre, sier Toril Solvang-Kayiambakis.
«Ubesvart anrop» er spesialskrevet for ungdom fra 10.klasse og oppover, men Toril
håper at også voksne kommer og ser forestillingen, og at det kan sette i gang noen gode samtaler mellom voksne og unge.
Fakta om terrorangrepene 22. juli 2011
- Fredag 22. juli 2011 kl.15.25 eksploderte en bombe foran høyblokka i regjeringskvartalet i Oslo. Åtte mennesker ble drept og mange ble såret. Bomben gjorde store skader på flere av regjeringsbygningene.
- Om lag to timer senere, litt før klokken 17.30, fikk politiet de første meldingene om skyting på Utøya i Buskerud, der AUF hadde sin årlige sommerleir.
- 69 personer, de fleste ungdommer ble drept på Utøya. 33 ungdommer ble påført livstruende eller alvorlige skuddskader.
- En 32 år gammel mann ble pågrepet på Utøya. Han er dømt til 21 års forvaring for terrorhandlingene.