Noe av det største som kan skje med en roman

Og at det er akkurat Riksteatret og Kvääniteatteri som gjør det, er ekstra stas, synes hun.

– Det er så få bøker det gjøres en scenetekst ut av. Av og til når det skjer er det med de aller mest kjente forfatterne eller bøkene. Da skjer det kanskje midt i Oslogryta eller med en lokal forfatter på et lokalt teater. Men Riksteatret kommer overalt, og det er en fin ting å tenke på at det nå kommer en teaterversjon av denne fortellingen, sier Arvola.

Cecilie Mosli er regissøren som har fått oppgaven å gjøre teater ut av Arvolas roman. Mosli er utdannet skuespiller, men har de siste årene hatt stor suksess som film- og TV-regissør. Når hun nå vender tilbake til teatret, er det med en historie hun virkelig brenner for.  Og hun var da heller ikke i tvil da hun ble spurt om hun ville sette i scene «Kniven i ilden».

–Jeg ble kjempeglad da jeg fikk henvendelsen fra Riksteatret og Kvääniteatteri. Jeg føler at Nordkalottens historie har vært underfortalt, så dette er noe jeg brenner ekstra for. Men fundamentet er jo at det er en fantastisk historie, som vi skal lage til best mulig teater, sier Mosli.

«Kniven i ilden» forteller historien om Brita Caisa Seipajærvi, en uvanlig vakker og sterk kvinne med helbredende hender, som i 1859 i isende kulde går på ski fra Finland til Norge. Hun har to sønner med to ulike menn, men har aldri vært gift. Nå håper hun å finne en trygg mann hun kan gifte seg med, men det går ikke helt som planlagt.

–Brita Caisa er en kvinne som velger å trosse normer fordi hun insisterer på å leve livet sant for seg selv. Det er det sterkeste med hele denne historien. Hun går for kjærlighet. Hun vet det er feil i andres øyne, men hun insisterer på å få være seg sjøl fullt og helt, sier Mosli.

Brita Caisa Seipajærvi var Ingeborg Arvolas tipptippoldemor. Men det visste ikke Arvola da hun begynte å arbeide med dette materialet. Hun skulle skrive om formødrene sine, og tenkte først på å skrive om sin oldemor.

­ ­–Men da jeg skulle finne kronologien fant jeg denne voldsomme kjærlighetshistorien. Jeg visste om historien, men jeg visste ikke at jeg hadde tilknytning til den. Så sånn sett kom det hele litt inn fra siden – men jeg tenkte med en gang at oj for et romanstoff, for en dramatisk kjærlighetshistorie, sier Arvola.

Gjennom den lidenskapelige fortellingen om Brita Caisa løfter også Ingeborg Arvola fram den kvenske kulturen.

–Det som er så fint med historien at er den ikke er belærende. Den påstår ikke at sånn og sånn var det for kvenene. Ingeborg har gjort grundig research, så hun vet jo hva hun skriver om, men prøver aldri å si at sånn var det for alle, sier Mosli.

«Kniven i ilden» er solgt i over 60.000 eksemplarer. Det betyr at mange som ser teaterstykket kjenner historien godt fra før. Hva kan de forvente seg når de nå går inn i teatersalen?

– Romanen står så sterkt i seg selv, i litterær form, mens forestillingen må ha et eget grep. Vi lager en moderne teaterversjon, en teaterlek. Boka har over 80 karakterer, så vi må fortette og kutte ned på antallet. Men vi må jo samtidig holde på essensen i fortellingen, så det har vært en lang prosess. Når jeg har vært i tvil, har jeg snakket med Ingeborg. Hun har vært utrolig raus. Jeg er glad for den tilliten og støtten hun har gitt meg, sier Mosli, som selv har jobbet fram teatermanuset.

Naturen er viktig i Arvolas bok, og for å gjenskape den på scenen har Mosli måttet være kreativ. For eksempel er hovedmateriale i alle kostymer fiskeskinn, og kjenner du godt etter kan det hende du vil kjenne lukten av både tjære og tørrfisk i teatersalen.

Hva så med de dampende erotiske skildringene i boka. Hvordan er de løst?

–Du får ingen etterligning av boka. Vi har funnet helt nye måter å beskrive nærhet, følelse og lyst. Skuespillerne kommer ikke til å være nakne på scenen, men det kommer til å føles som de er nakne, sier Cecilie Mosli hemmelighetsfullt.

Les mer om "Kniven i ilden"