Si god dag til Rolf Pang, en manipulerende mann som har ett mål – å få kloden til å dreie rundt ham!
Si god dag til Rolf Pang, en manipulerende mann som har ett mål – å få kloden til å dreie rundt ham!
Forfatteren av Pang!, Marius von Mayenburg, sier at han skrev komedien som en allergisk reaksjon da Donald Trump ble president. En allergisk reaksjon mange nok har følt, og som bare har blitt sterkere og sterkere i takt med at Trumps løgner har blitt flere og flere og grovere og grovere.
- "Pang!" er en skarp satire. Den er satt sammen av mange elementer, nesten som en kabaret krydret med gjenkjennelige situasjoner. I arbeidet med dette stykket har vi hele tiden oppdaget nye ting og muligheter. Jeg tror alle kommer til å like noen biter i denne Twist-posen, sier regissør Peer Perez Øian.
Som i alle gode satirer sparkes det i alle retninger.
Rolf Pang er så selvsentrert at han tar livet av sin egen søster i mors liv. Det er ikke plass til andre enn ham. Han er det ultimate monster, men foreldrene mener at sønnen ikke kan gjøre noe galt – samme hvor voldelig han oppfører seg. Unnfallenheten får fatale følger.
- Foreldrene feiger ut, tar ikke ansvar. De velger å overse de mindre sympatiske trekkene ved sønnen og plasserer skylden andre steder. Andre som forsøker å sette grenser eller utfordre hans ego, møter Pang med verbale eller fysiske motangrep. Han er skamløs, narsissistisk, har ingen grenser, sier Øian.
Alt som skjer filmes der og da – og streames som et realityshow. Selv sin egen fødsel gjør Pang om til en pressekonferanse, slik politikerne bruker mediene og bruker teatrale grep for å manipulere oss. Det er også et stykke om hva som skjer når en familie nekter å se sannheten i øynene, når de nekter å erkjenne konflikter eller sette grenser. Maktkampen er gjenkjennelig, og er noe en kan le av eller riste på hodet av. Og hva er det egentlig greit å le av? Mayenburg utfordrer også det, sier Øian.
Selv har Mayenburg sagt at han blant annet vil sette søkelys på det han kaller "et underlig fenomen" - foreldre som blir så blinde for egne barns feil, at det hele utvikler seg til en konkurranse i å framstille sine barn som spesielle eller begavede. At en gutt kan gå når han er ti måneder gammel, betyr ikke at han kommer til å bli en Mozart, påpeker dramatikeren.
Parallellen mellom familie og politikk er tydelig i "Pang!". Hva er det som gjør at vi plasserer menn som Trump, Putin, Erdoğan eller Orbán på maktens tinde?
-Dette er menn som hele tiden tøyer strikken, som tester grenser for hva de kan komme unna med – akkurat som en unge i trassalderen. Det er den åpenbare speilingen Mayenburg gjør i dette stykket. Han lar oss spore utviklingen i en trassalder som aldri går over, som aldri møter den rette type motstand, sier Øian.
Regissøren gleder seg over at Riksteatret kan reise rundt i landet og invitere publikum til å oppleve teater sammen.
-Jeg føler meg privilegert som har fått anledning til å jobbe sammen med seks kjempefine skuespillere, og få være med å skape noe som kan være med å gi mennesker et sårt tiltrengt pusterom. Vi er alle så tørste etter samvær nå, at det er en gave å få lov å skape noe som bringer folk sammen – så får de gjerne være rykende uenige etterpå om hva det er de har sett.