Meg og min pappa

Pappa hadde alltid vært litt annerledes. Han gikk rundt i en gammel lodenfrakk, sixpence og gummistøvler. Han var ikke særlig opptatt av hygiene, og han var tykk! Han hadde en diger, rund mage og dobbelthake. Han elsket god mat, øl – og bøker.

Mange ganger ønsket jeg at han skulle være litt mer som fedrene til klassekameratene mine. At han skulle klippe seg ordentlig og gå til innkjøp av klær i pastellfarger – det var jo åttitallet! Når vi en sjelden gang dro inn til byen, kunne jeg til og med skamme meg over ham. Jeg gikk et godt stykke bak, så ingen skulle skjønne at vi hørte sammen, akkurat slik Jonna gjør i boken og forestillingen.

Men etter hvert som jeg ble eldre, begynte jeg å forstå at det å være annerledes ikke nødvendigvis er det samme som å være dårlig. Da jeg begynte på ungdomsskolen, hadde det faktisk gått så langt at pappa var blitt et forbilde for meg.

Det var også på denne tiden at livet til meg og foreldrene mine gjennomgikk en stor forandring. Mamma, som lenge hadde lengtet etter å komme seg ut av forholdet, bestemte seg for å flytte fra huset og inn i en leilighet i byen. Jeg begynte å bo hos dem annenhver uke.

Mamma fant en ny kjærlighet. Pappa, som ennå ikke helt hadde kommet seg etter bruddet, fikk et sjokk da denne nye mannen plutselig kom inn i – ikke mammas, men mitt – liv. For pappa føltes det som om denne mannen hadde kommet og tatt meg fra ham.

Noen få år senere skulle alt dette vokse sammen til historien om Jonna og Gorillaen, som etter mye om og men finner hverandre – og om Tord fra kommunen, som vil ta Jonna fra Gorillaen, akkurat idet alt begynner å føles så bra!