Og hva er en samfunnsstøtte? Vi har spurt noen av våre mest profilerte samfunnsdebattanter.
Og hva er en samfunnsstøtte? Vi har spurt noen av våre mest profilerte samfunnsdebattanter.
Jeg leste spørsmålet fra Riksteatret samtidig som jeg så på Dagsrevyen (sånn er det blitt!). De viste akkurat et innslag om restauranteier Jan Vardøen. Sammen med andre frivillige delte han ut varm mat til flyktningene som sitter og venter utenfor politiets mottak på Grønland. Den største flyktningekatastrofen siden 2. verdenskrig foregår nå, på vår vakt, og det offentlige Norge er ikke klare til å håndtere det som skjer. Da trenger vi samfunnets støtter som stiller opp når det trengs, og bidrar til at vi er det landet vi vil være. Noen som tar imot desperate og fortvilte medmennesker med varme, klær og mat. Akkurat som vi trenger alle som går natteravn for å gjøre gatene trygge. Som stiller opp som trenere og oppmenn på fritida så barna våre får drive idrett. Som er besøksvenn for Røde kors og sørger for at hverdagen til ensomme eldre blir litt lysere.
For meg er samfunnets støtter de som gir noe for felleskapet. De som lever ut drømmen om et inkluderende samfunn for alle gjennom å velge å bruke tid på andre. Både når det er lett og når det koster litt mer.
- Marte Gerhardsen
Alle dei som held samfunnet oppe, alle som gjer sin daglege dont, som bønder, sjåførar, elektrikarar, dei som sit i kassen i butikkane, ja alle dei som får kvardagen til å gå rundt. Det er dei som er basisen, fundamentet.
Eg meiner vel dei som gjev den ideologiske legitimeringa til det samfunnet vi no eingong har, dei som leverer den konsensus dei alle fleste lever, eller opplever at dei må, leva innanfor. Ja, alle dei som faktisk lever, tener til livsens opphald, av ein slik konsensus.
- Jon Fosse
En samfunnsstøtte anno 2015 oppfatter jeg som en som selvoppofrende beskytter og ivaretar de svakes og et mindretalls interesser. I dag er det oftest opp mot en sterk allvitende stat. Begrepet har ikke lenger med veldedighet og rikdom å gjøre. Det er de som kan stå opp mot populistiske folkekrav og ivareta de demokratiske kjerneverdier og respekten for enkeltmennesket og menneskeverdet.
- John Christian Elden
For å få et nytt perspektiv på begrepet ‘samfunnsstøtter’ vil jeg supplere Ibsens Samfunnets støtter med et annet av hans dramaer: En folkefiende. Der heter det i stykkets mest siterte setning: "Den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene". I Norge i 2015 gjelder dette ikke minst varslerne - arbeidstagerne som etter å ha prøvd på alle andre måter, gjør offentligheten oppmerksom på kritikkverdige forhold eller lovbrudd i en privat eller offentlig institusjon eller organisasjon. Men Ibsen-sitatet er også relevant for alle de borgere som rett og slett fremmer ordinær kritikk eller prøver å utfordre takhøyden i norsk arbeids- og samfunnsliv. De som ser noe viktig før de fleste andre. De som tar sjanser ved å hevde innsikter som ikke er allment delt - ennå. De trenger selvsagt ikke ha rett. Ofte er det flertallet og makten som har rett. Noe annet ville være trist i et demokrati. Men hvem som har sannheten på sin side får vi aldri svaret på hvis vi kveler stemmene til dem er i mindretall. For å lete etter sannheten på rasjonelle måter, må vi være vidåpne for synspunkter fra dissidenter. Hvor ofte har ikke historien vist at de har hatt poenger, har sagt noe relevant og riktig. Slik er det også på arbeidsplassene: For hver person som sier fra om noe klart kritikkverdig, er det ti som sitter stille og tause. Det er ikke de siste som er lojale, det er de første. Det er de som tar belastningene ved å ytre noe upopulært som slik sett er det rasjonelle og sannhetssøkende samfunnets støtter. De som står mest alene.
- Knut Olav Åmås
Jeg tror kanskje Ibsen ødela det ordet litt, og så mange av samfunnets støtter har blir avslørt opp igjennom historien. Så jeg føler at samfunnets støtter i dag er den vanlige mann og kvinne som deltar aktivt i å forme fellesskap rundt seg. Og den sosiale entreprenøren som fornyer og utvikler løsninger for fellesskapet.
Trine Skei Grande
I dag forekommer bare samfunnsstøtter som fossiler. De stammer fra predemocratium. Det var selvoppnevnte overmennesker som fryktet at klassesamfunnet vill falle sammen uten dem. Nå er de blitt gravstøtter, heldigvis.
Hvem er samfunnets støtter i dag? Det er hjelpepleierne på Lille Tøyen sykehjem og fiskerne på Værøy og Røst.
- Per Fugelli
Hos Ibsen viser det seg jo at samfunnets støtter bærer på mørke hemmeligheter. Det kan vi ikke uten videre gå ut fra at vår tids samfunnsstøtter er, men de som sørger for stø kurs, er jo de systemlojale elitene. Embetsverket er viktigere i vår tids mer komplekse samfunn enn i 1870-årene, og jeg vil særlig fremheve høye byråkrater. De er enormt viktige, og stort sett usynlige for offentligheten.
En ‘samfunnsstøtte’ kan vel defineres som en mektig systembevarer. En som fronter at “vi lever i den beste av mulige verdener” (Leibniz) og tjener på det.
- Thomas Hylland Eriksen
Løsrevet fra Ibsens stykke, er ‘Samfunnets støtter’ et godt uttrykk for alle dem som ønsker å medvirke til samfunnets utvikling. Ikke fordi de selv er direkte tjent med det, ikke fordi de synes alt var bedre før og ikke fordi de har penger. Disse støttene engasjerer seg utenfor og på siden av sitt daglige arbeid - fordi de vil vel, fordi de vil styrke dem som tidvis må tåle en støyt - og fordi de vil ta ansvar for det vi kaller fellesskapet. Jeg mener de er det stille diplomati på vegne av velferd, demokrati og rettsstatens prinsipper. Hvem de er i dag? Mens de på 1800-tallet hadde prominente navn, er dagens "støtter" mange, men mindre fremtredende. Og hver gang jeg møter på en av dem, kjenner jeg en trygghet og stolthet over at de finnes.
Kjersti Løken Stavrum
Dagens samfunnsbegrep er såpass mangfoldig at noen hver kan finne seg selv blant samfunnsstøttene. Også der en slik rolle bryter med ens eget selvbilde.
‘Samfunnsstøtte’ var et både tvetydig og gammelmodig begrep. Brukt med patos av systemets ukritiske menn, og med forakt av de opposisjonelle. I dag er dette nok mer sammensatt.
Derfor trenger vi kanskje å vitalisere begrepet for å blåse liv i det.
- Harald Stanghelle
Ibsen skal ha inspirert den amerikanske kulturantropogen Margaret Mead. Hennes mest kjente sitat oppsummerer kanskje et potensielt svar på spørsmålet; Hvem er samfunnets støtter?: “Never doubt that a small group of thoughtful, committed citizens can change the world; indeed, it's the only thing that ever has.”
Det finnes ikke ett system som kan skapes eller endres av andre enn nettopp enkeltmennesker. Det er mennesker som er samfunnets støtter. Alle systemer, bedrifter, næringer og samfunn er udiskutabelt 100% menneskeskapt. Samfunnsansvaret hviler på oss alle – og samfunnsledere, fra politikken, næringsliv, organisasjoner, media og institusjoner har et større ansvar. Å gjøre noe mer, bidra mer enn det den tradisjonelle jobbeskrivelsen tilsier – fordi vi har en opplagt mulighet og rom for det. Å skape mer, innrømme mer, åpne opp mer, dele mer og å lære raskere av feil.
Men ledere, samfunnstopper og bedrifter har ingen særposisjon til å utøve samfunnsansvar i 2015. Som Henrik Syse har påpekt: «Samfunnets støtter er de som står imot, som kjemper mot kynismen – og kynismen, den forvaltes ofte av samfunnstopper.» Aldri før har det vært enklere for et enkeltindivid å utøve samfunnsstøtte og -ansvar i Norge. Ved hjelp av teknologien kan ethvert menneske med en IP-adresse, uten lederverv eller etablert posisjon i samfunnet, fra hvor som helst i verden – ha evnen til å mobilisere, til å utøve samfunnsansvar.
Mange vil tro at Ibsen viser til samfunnsengasjerte mennesker som ønsker oss alle vel, men det han egentlig viser er at samfunnsstøttene ofte er konservative mennesker som mest av alt ønsker å bevare status quo og ikke utfordre deres egne forestillinger eller interesser.
Hans samfunnsstøtter er de som bygger seg vakre fasader med løgner som murstein og bedrag som sement. De fremstår som samfunnsstøtter - og belønnes med medaljer og hornmusikk - men lever på ingen måte opp til dette omdømmet.
Men det finnes enda en type av samfunnsstøtter, og den er den vanskeligste av alle. Dette er de samfunnsstøttene som genuint sett tror at de gjør gode ting, men som er så fanget opp av samfunnets felles fordommer at de ikke ser at deres gode gjerninger skader mer enn de hjelper. Dette gjaldt samfunnsstøttene som ville beskytte fattige, kvinner og fargede mot et ansvar de helt åpenbart ikke kunne bære (om man skulle tro samtidens kloke menn). Dette gjelder også samfunnsstøtter som gjør alt de kan for å marginalisere fargerike avvikere - de som truer den deilige følelsen av trygg, uproblematisk, felles lykke - om nå disse er homoseksuelle, fremmedkulturelle, gale innovatører eller radikale kunstnere.
Og det er dette som skremmer meg mest: Hva er det vi gjør av skade som vi ikke ser, fordi vi er så hellig overbevist om at vi kjemper den gode sak?
- Anita Krohn Traaseth
Samfunnets egentlige støtter er alle vanlige mennesker som gjør de beste valgene de makter, hver dag. Samfunnets støtter er ikke dets ledere. Man kan ikke støtte noe ovenfra og ned.
Tok ikke egentlig Ibsen litt livet av det begrepet? Det har vært flere samfunnsstøtter blant dem som får gullklokka etter 40 år enn blant dem som får gylne pensjoner og fallskjermer. Samfunnets egentlige støtter er de som føler, og tar, et ansvar for mer enn seg selv og sine nærmeste.
- Andreas Wiese
Alle som gjør sin plikt før de krever sin rett, er samfunnets støtter i dag.
Tiden har løpt fra Ibsens grosserere og konsuler. I dag støtter vi hverandre. Til sammen utgjør det samfunnet.
- Kristin Skogen Lund