En hyllest til lærerne

Fredrik Høyer kaller sin monolog en hyllest til lærerne og den hverdagen de møter hver dag.

– Lærerne tar vare på barna våre uten å få den respekten jeg mener de fortjener. Jeg ønsker å løfte fram lærerrollen som har blitt stadig mer vanskelig ettersom samfunnet har forandret seg. Lærerne har i stadig større grad fått ansvaret for oppdragelsen av barna våre.  Mange barn er mer sammen med lærerne i de formative årene enn de er med foreldrene, sier Fredrik.

Han er selv sønn av to lærere og har også lærere som svigerforeldre, så her kan vi trygt si at han skriver om en yrkesgruppe han kan mye om hverdagen til.

Kristian, som vi møter i «Læreren», har ingen lærerutdannelse, og har ikke undervist før. Han ser ting litt utenfra, og deler tanker om det han ser og erfarer både i og utenfor klasserommet. Samtidig blir han stadig mer frustrert fordi han ikke klarer å følge opp alle på den måten han ønsker. Pensumkrav og knapp tid er med å sette en stopper for det.

–Kristian blir glad i elevene sine. Han opplever det som veldig vanskelig å stå i den sorgen det er ikke å kunne gi ungene det de trenger. Han mangler det intellektuelle, men samtidig har han de emosjonelle kvalitetene som systemet mangler. Han er komisk, men blir også interessant fordi han med sitt skråblikk ser noe i systemet rundt seg som de andre lærerne ikke ser like klart, sier Fredrik. 

38-åringen fra Drammen har en allsidig bakgrunn. Han er forfatter og musiker, var med å skrive manus til filmen «Munch», spilte i TV-serien «22.juli» og hadde stor suksess med monologen «Grønlandsūtraen» på Nationaltheatret. Men mange kjenner ham kanskje best som slampoet, der egne korte tekster framføres på en scene. Høyer beskriver slampoesi som en slags minimonologer på rundt fem minutter

I «Læreren» står Fredrik alene på scenen i en forestilling som varer i nesten tre timer. Det er med andre ord mye tekst som skal huskes. Da er det kanskje enklere å ha skrevet manuset selv?

– Jeg skriver på rim. Det gjør de mye enklere å huske. Og det gir jo også en frihet i å huske ting du har skrevet selv. Dersom jeg krøller det til fornærmer jeg ingen, og jeg kan justere ting underveis, sier Fredrik.

I «Læreren» har han og regissøren i første dobbelttime gjort noen grep både med lyd og lys. Publikum får utdelt høretelefoner, og lyset på scenen er dempet. Stille beveger Fredrik seg fra mikrofon til mikrofon ettersom ulike scener i skolehverdagen utspiller seg. 

Tanken bak grepet er å skape en unik lytteopplevelse forklarer Fredrik:

–Jeg vil at publikum skal oppleve en nærhet i å bli snakket til en til en. Jeg forholder meg ikke til dere som sitter der som en sal, men til hvert menneske. Jeg håper også at noen kjenner på det litt ensomme som kan oppstå ved å bare være der i sitt «eget hode». Det er jo noe Kristian i stor grad er. Jeg prøver å få fram en kamp hos Kristian hvor han forsøker å forstå seg selv gjennom den andre. Å lytte er også en forutsetning for empati og for å leve seg inn i og forstå andre mennesker perspektiv.

Etter friminuttet tar Fredrik publikum med på Kristians reise til både Japan og India. 

–Kristian har da forlatt systemet, men han finner ut at han ikke har forlatt lærerrollen. Han har vært lærer hele tiden og er fortsatt glad i elevene sine, sier Fredrik, som på en elegant måte til slutt bringer forestillingen tilbake til skolen og undervisningssituasjonen. Det er ikke uten grunn av publikum før annen akt får utdelt penn og papir, uten at vi her skal røpe hvorfor.

«Læreren» spilles både på Vega scene i Oslo og på over 60 scener landet rundt. Fredrik gleder seg stort til å dra ut på turné:

–Jeg gleder meg veldig, først og frem til å møte lærere rundt om i landet. Dette er en unik mulighet til å møte dem som jeg faktisk snakker om og har lyst til å snakke med, sier Fredrik Høyer.