Emily Brontë var den midterste av tre søstre som alle ble forfattere, og som alle døde tidlig. Emily døde bare 30 år gammel, i 1848, året etter at hennes berømte roman Wuthering Heights (Stormfulle høyder) nådde leserne.
Emily Brontë var den midterste av tre søstre som alle ble forfattere, og som alle døde tidlig. Emily døde bare 30 år gammel, i 1848, året etter at hennes berømte roman Wuthering Heights (Stormfulle høyder) nådde leserne.
De tre Brontë-søstrene – Charlotte, Emily og Anne – levde isolert på en prestegård i Yorkshire, uten kontakt med tidens litterære og kulturelle miljø, og var helt avhengige av hverandre når det gjaldt studier og bøker. Sammen utga de i 1846 en diktsamling under pseudonymet Currer, Ellis og Acton Bell, og året etter kom de med hver sin roman, fortsatt under pseudonym. Søstrene visste at mannlige navn ga beskyttelse mot de fordommene som var forbundet med skrivende kvinner. «The weapon of personality» kunne bli brukt både som nedlatende kritikk og overflatisk smiger.
Til tross for den beskyttelsen som lå i pseudonymet, er Charlotte i et forord til en nyutgave av Wuthering Heights i 1850 opptatt av hvordan samtidens anmeldere miskjente og avviste romanen som vill, forvirret, usammenhengende og usannsynlig. Hun unnskylder den med å si at «den var spunnet i et vilt verksted, med enkle redskaper, av hjemmelaget materiale». Ordene bidrar nok heller til å svekke enn til å styrke romanens nyskapende teknikk og oppsiktsvekkende erotiske ærlighet, men sier samtidig noe om hvilken motstand den møtte.
Wuthering Heights starter med at forfatteren Lockwood kommer til Yorkshire for å leie gården Thrushcross Grange, og oppsøker eieren Heathcliff som bor på nabogården Wuthering Heights. På grunn av uvær må han overnatte på gården, og i løpet av natten blir han hjemsøkt av et spøkelse, og han leser noen dagboksnotater av en kvinne ved navn Catherine. Da han er vel tilbake på Trushcross Grange, begynner husholdersken Nelly Dean sin lange beretning – som utgjør romanens hovedhistorie.
Hans ønske om hevn er på mange måter historiens drivkraft, og hevnen overfører han på neste generasjon.
Nellys historie dekker tre generasjoner. Den begynner idet Heathcliff kommer som hittebarn til Wuthering Heights. Han utvikler et tett forhold til forstersøsteren Catherine, men da hans velgjører, fosterfaren Earnshaw dør, får fosterbroren Hindley makten, og han lar sitt hat går ut over Heathcliff. Da så Catherine gifter seg med sønnen på nabogården Trushcross Grange, Edgar Linton, utløses alle Heathcliffs demoniske sider. Hans ønske om hevn er på mange måter historiens drivkraft, og hevnen overfører han på neste generasjon.
Heathcliff er både et offer og en overgriper; han er den som kommer utenfra, er annerledes og blir straffet for det, og han er selv en som utøver vold. Moralfilosofen Martha Nussbaum forsvarer ham med å si at han er den eneste i romanen som piner av kjærlighet, ikke frykt. «Romanen er gjennomsyret av en tragisk avvisning av alle løsninger,» skriver hun, og ett trekk ved denne avvisningen er kritikken som rettes mot den formen for kjærlighet som ikke er villig til å risikere noe for følelsen.
Det er noe uforsonlig ved Wuthering Heights; her er det ingen varme og ingen trøst å få!
I et essay framhever Sigrid Undset at vi hos Brontë har å gjøre med «begjærets plutselige desperasjon». Med de ordene treffer hun en nerve i romanen. Det er noe uforsonlig ved Wuthering Heights; her er det ingen varme og ingen trøst å få! Dette er en merkelig, brutal og voldsom kjærlighetshistorie. Catherine finner da heller ingen hvile etter sin altfor tidlige død, men hjemsøker både gården og Heathcliff: «Heathcliff, it’s me, I’m Cathy/I’ve come home, I’m so cold/Let me in through your window», som Kate Bush synger i sin legendariske «Wuthering Heights».
Teksten er en kortversjon av Tone Selboes introduksjon til filmvisningen av Wuthering Heights som fant sted på Deichman Hovedbibliotek for noen år siden.