Alle som opplevde 22. juli 2011, på nært hold eller på trygg avstand, husker den dagen, kvelden og natten. Hver og en av oss har vår egen historie. I dag er våre historier viktige biter i puslespillet 22. juli.
Alle som opplevde 22. juli 2011, på nært hold eller på trygg avstand, husker den dagen, kvelden og natten. Hver og en av oss har vår egen historie. I dag er våre historier viktige biter i puslespillet 22. juli.
Selv om Utøya er en liten øy opplevde ingen av de 495 overlevende terrorangrepet der på akkurat samme måte. Det samme gjelder for de som var i og rundt regjeringskvartalet. Og det gjelder for oss etterlatte. For de av oss som ringte og ringte, men aldri fikk svar. Det ble bare et ubesvart anrop.
Ingen av de overlevende eller etterlatte har opplevd de 15 årene som har gått helt likt heller. Ingen av oss har det helt likt i dag.
Og akkurat det er vi opptatt av å få fram: 22. juli er et puslespill av mange forskjellige historier. Som overlevende og avtroppende AUF-leder Gaute Skjervø sier: 22. juli er historier, og ikke bare historie.
Riksteatret har snakket med flere overlevende i arbeidet med denne forestillingen. Det setter vi stor pris på. Man bør snakke med, og ikke bare ikke bare om de som opplevde 22. juli nærmest. Selv om det er vondt, er viktig og riktig at de overlevendes egne historier er blitt en stor del av forestillingen.
Hovedpersonen i stykket, Rebekka, ble selv ikke direkte rammet av terrorangrepet. Som forestillingen så fint viser, opplevdes 22. juli veldig nært, også for mange av dem som ikke var der eller fikk noen som sto dem nær revet fra dem. Deres historier er også en del av puslespillet.
For oss i Støttegruppen er 22. juli et personlig traume, men det er også et nasjonalt traume. Sjokket satt seg i kroppen hos mange, ikke bare våre. At så mange viste omtanke og solidaritet med oss, med AUF og med Arbeiderpartiet, som var målet for angrepet, og ikke minst at mange fortsatt engasjerer seg i å jobbe mot det forskrudde tankegodset som lå til grunn for terroren, og for felleskap og inkludering, er noe vi setter stor pris på.
Forestillingen sier også noe om tid. For noen er en måned eller et år lang tid, for andre er det ikke det. I år er det 15 år siden 2011. Det er også lang tid for noen, mens det for andre oppleves annerledes.
15 år etter har AUF og andre ungdomsorganisasjoner hatt sommerleir på Utøya igjen mange år på rad. Flere tusen skoleelever besøker øya hvert år, som en del av Utøyas demokrativerksted. 22. juli-senteret flyttet i sommer inn i det nyoppussede regjeringskvartalet, hvor mange igjen har arbeidshverdagen sin. Utenfor står det store kunstverket som utgjør det nasjonale minnestedet, Matias Faldbakkens En Opprettholdelse.
Men, 15 år etter terroren må jeg si at jeg er bekymret. Siden 2011 har vi opplevd to terrorangrep i Norge. Og senest i fjor ble en ung dame drept, på Kampen i Oslo, av en ung mann som var overbevist av høyreekstreme idéer.
Overlevende fra Utøya som gjør seg bemerket offentlig blir hetset og truet i sosiale medier. Det er ikke bare isolerte kommentarer. Det er ikke en uungåelig bivirkning av appenes algoritmer. Hatet som ligger bak mange av kommentarene kommer fra et sted, fra en måte å tenke på og forstå verden på.
En verden delt inn i oss og dem, et verdensbilde som preges av frykt, og hat basert på fordommer, grove stereotypier og konspirasjonsteorier. Et verdensbilde som i bunn og grunn er de samme som lå bak terrorangrepet.
Vi i Støttegruppen håper denne forestillingen kan bidra til at dere som ser den vil lære mer om 22. juli, og tenker gjennom hva terroren for 15 år siden betyr i dag.
Ta med deg skoleklassen din på Utøyas demokrativerksted, eller besøk det nye 22. juli-senteret i regjeringskvartalet. Se filmene fra 77. historier i sosiale medier. Eller gå på biblioteket og lån noen av bøkene som overlevende eller etterlatte har skrevet – Gaute Skjervøs Ingenting blir som før, Øystein Skotheims Kjære natt – begge fra i fjor – eller bøkene til Tonje Brenna, Lara Rashid, Prableen Kaur, Randi Perreau eller Cathrine Trønnes Lie, for å nevne noen.
22. juli 2011 er en dag jeg selvfølgelig aldri noensinne kommer til å glemme. Vi i Støttegruppen er veldig glade for at Riksteateret med denne forestillingen og turnéen gjør at flere lærer om den på en nær og god måte, og minner oss om viktigheten av å huske, og se flere biter i puslespillet.
I stykket samler Rebekka litt etter litt sine egne biter, i jakten på å forstå. Mange av oss etterlatte foreldre og søsken, og overlevendes familier og venner, har gjort det samme. Bare når vi ser mange nok biter kan vi begynne å forstå, og når vi forstår hva som skjedde da, står vi bedre rustet til å stå imot hatet i dag, sammen.
Om Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli
Støttegruppen ble opprettet i Oslo 21. august 2021 for å fremme interessene til de rammede etter bombingen av Regjeringskvartalet og skytingen på Utøya.
På tre utvalgte forestillinger vil representanter fra støttegruppen holde en kort introduksjon før forestillingen. Dette gjelder forestillingen på Parkteatret i Moss tirsdag 6. oktober 2026, samt forestillingene i Oslo fredag 27. november og lørdag 28. november 2026.