–Jeg tar med meg Orwell inn i det som brenner nå. Det er jeg helt overbevist om at han hadde vært med på, sier Tore Vagn Lid.
–Jeg tar med meg Orwell inn i det som brenner nå. Det er jeg helt overbevist om at han hadde vært med på, sier Tore Vagn Lid.
Den prisbelønte regissøren og dramatikeren skal lage teater fritt etter George Orwells klassiker, framtidsromanen «1984», boka som har gitt oss begreper som «Storebror ser deg», «tankepolitiet», «kald krig» og «2+2=5».
Orwell skrev boka i 1948 (den kom ut i 1949), som en advarsel mot totalitære tendenser han så rundt seg. Romanen gir et dystert bilde av et framtidig London der alle overvåkes -også i eget hjem, alt er sensurert og tankepolitiet rår.
–Orwell hadde en utrolig fin evne til å tenke hva som kommer til å skje. Han traff tett på blink med sitt overvåkingssamfunn, og skriver blant annet også om «versifikatorer», maskiner som produserer litterær tekst av seg selv. Det virket spinnvilt på 1940-tallet at maskiner kan skrive romaner. Men i dag er vi der. Og hva er konsekvensen av det? Hvor finnes de rommene der vi faktisk kan stole på hverandre? Det må denne forestillingen undersøke, sier Tore Vagn Lid om «1984 dub – Kunsten å overvåke (seg selv)».
Tore er også komponist, og musikk står sentralt i hans produksjoner. Det kommer det også til å gjøre i denne forestillingen. Tore skriver og komponerer parallelt. Underveis har han hatt notene liggende på den ene siden av bordet, manuset på den andre, slik at han enkelt har kunnet gå mellom dem.
–Musikken er helt avgjørende, musikk brukt riktig gir helt andre måter å fortelle på. For å tvinge fram en respekt for det musikalske, starter jeg gjerne prøveperioden med sangprøver, ikke kun leseprøver, sier Tore.
«1984» og kjærlighetsforholdet mellom de to hovedpersonene Winston og Julia, står sentralt i forestillingen, men Tore drar Orwells prosjekt videre inn i vår tid og gir også Julia mer plass.
– Jeg bruker «1984» som en kikkertlinse inn mot vår samtid – og kanskje også framtid. Hvis ikke blir det bare nostalgi. Siden dette er gamle ting kan jeg ta meg stor frihet. Dermed har jeg i stor grad kunne latt meg inspirere nettopp av den freidigheten, den virketrangen og den kompromissløsheten Orwell hadde med seg som forfatter. Det er veldig få som har fått til å være så kompromissløse i sin kritikk og sin våkenhet, sier Tore, som lover en forestilling der han beholder Orwells satire, humor og ironi.
Orwell selv kalte seg demokratisk sosialist.
–Orwell kjemper alltid for det politiske enkeltmenneske, men med en klar forståelse av at politikk og samfunn hviler grunnleggende på fellesskap. Som demokratisk sosialist var han ofte politisk ukorrekt, og provoserte både til høyre og venstre. Ikke minst de eksistensielle erfaringene han hadde gjort seg som frivillig soldat mot fascistene i den spanske borgerkrigen gjør det umulig for ham å lyve slik en kan gjøre dersom en ser alt på distanse. Det er veldig besnærende i en tid der det er lett å gjemme seg bak ferdigtygde moralske overbevisninger eller på forhånd korrekte meninger, sier Tore.
«1984» er en stor roman, og slett ikke ment som teater. Nesten alt i boka er indre monolog. Hvordan i all verden skal det løses på teaterscenen?
–Jeg arbeider med det jeg har kalt for et tankekor der det tenkes flerstemt. Skuespillerne jobber seg inn i hovedpersonene. Se på Winston, han holder jo på å bli gal av å tvile på seg selv, og det må finne et uttrykk.
Språk er helt sentralt i George Orwells roman. Hovedpersonen Winston Smith jobber i Sannhetsministeriet med å skrive om historien gjennom å skape et nytt språk – «nytale».
–Makt og språk henger nøye sammen. Orwell, som også var journalist, var veldig opptatt av det. Har du færrest mulig assosiasjoner til et ord blir det mindre og mindre diskusjon. Krig kan uimotsagt kalles fred, sannhet kalles løgn.
Det høres jo nesten ut som om ordbruken til en president vi alle kjenner som har omdøpt forsvarsdepartmentet til krigsdepartementet og som snakker om å skape fred i samme åndedrag som han starter en krig.
-Det er helt parodisk, nesten identisk med Orwells spådommer. Det er nesten ikke til å fatte og begripe. Men det blir ingen oransje mann på scenen i min forestilling. Vi trenger ham ikke der, sier Tore Vagn Lid.