Intervju med Line Verndal og Mattis Herman Nyquist til fri bruk for presse:
Helt siden han leste «Sangen om den røde rubin» har Mattis Herman Nyquist drømt om å få spille Ask Burlefot, og nå spiller han endelig rollen han mener er skapt for ham. Medpiller Line Verndal mener derimot at han er hakket for kjekk for rollen.
- Helsike, nå kommer de til å gjøre som de alltid gjør og sette inn en eller annen kjent gjøk i rollen som Ask Burlefot, og jeg kan ikke la dette skuespillet gå fra meg! Skuespiller Mattis Herman Nyquist (27) ler, men husker godt da han fikk beskjeden om at favorittboken hans skulle bli teater, og skrekken for at rollen han hadde siklet etter så lenge skulle glippe til fordel for en av teaternorges wonderboys.
Det er nemlig ingen hvilken som helst bok Riksteatret nå har dramatisert og skal reise Norge rundt med. Agnar Mykles historie om Ask Burlefot og hans prøving og feiling i jakten på det uoppnåelige og den optimale kjærligheten har trollbundet lesere helt siden utgivelsen i 1956. Som andre bok i trilogien om den unge mannen Ask, ble «Sangen om den røde rubin» gjenstand for en av norgeshistoriens mest omtalte litteraturdebatter. I boka tok nemlig unge Ask Burlefot for seg av jordelivets gleder, og både forfatter og forlegger måtte gjennom en omfattende og opprivende rettssak rundt det samtiden oppfattet som pornografi. Idag står rettssaken som et symbol på femtitallets puritanske samfunn, men rollefiguren Ask er derimot opphøyd til en slags moderne Peer Gynt i norsk litteratur, og den ville Nyquist være førstemann til å få spille. -. Jeg tok kontakt med regissør Morten Borgersen og fortalte om ham om mitt lidenskapelige forhold til boka og rollefiguren, og han bet på. Men helt ukjent for regissøren var jeg jo ikke, han hadde da sett meg på Det Norske Teatret og Nationaltheatret. Han visste at jeg i hvert fall kunne stå oppreist, bemerker Nyquist tørt.
Første Ask
Det var flere enn Mattis Herman Nyquist som var ivrige etter en rolle i teaterstykket, også medspiller Line Verndal (37) føler sterkt for «Sangen om den røde rubin» etter å ha skrevet særoppgave om boka da hun gikk på videregående. I Riksteatrets oppsetning spiller hun Asks store kjærlighet, Embla. - Selv om jeg er jente, identifiserte jeg meg veldig med Ask, det er ikke en guttebok. Det å søke etter hvem man er, og å ikke ville slå seg til ro med nest best er problemstillinger som er like aktuelle for meg som jente, og like aktuelle idag som da jeg var tenåring. - Hvordan er det å spille et stoff som dere har et så sterkt forhold til? - Det kommer alltid til et punkt, spesielt mot slutten av en prøveperiode, hvor jeg blir deprimert og angrer på at jeg ikke ble revisor, sier Nyquist. - Men jeg har en meget klar oppfatning av Ask, og har et uredd forhold til det hele. Boka er så gjennomsnakka at alle kommer til å ha en mening om den, men jeg må holde fast ved at det jeg holder på med er sant. Og det er jo første gang den blir gjort på scenen, så man har ingen Ask å sammenligne meg med, ler han.
Dametekke
Line Verndal, kjent fra NRKs «Himmelblå», har vært på turné med Riksteatret før, i 2005, og hun innrømmer at uansett hvor mye erfaring hun får, er det fortsatt like vanskelig å begynne på et nytt stykke. - Hver eneste rolle jeg får er like vanskelig. Hver gang tenker jeg at nå har jeg vel blitt voksen og erfaren, så denne gangen går det nok greit, men nei, nei. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av hendene mine, det føles som jeg får en ny kropp. Det er så utrolig ubehagelig å stå på scenen og ikke vite hva man driver med, forteller Verndal oppgitt. Denne gangen kom hun rett fra innspilling i Trinidad til scenen på Riksteatret, og overgangen fra film og TV til teater er heller ikke alltid så lett. - Hvordan var nå dette igjen? Ler hun. Det blir plutselig vanskelig å spille teater igjen, innspilling av spillefilm er så veldig nedpå, og nå må jeg bruke kroppen og snakke høyere. Men jeg tror nok at jeg har taket på Embla nå. - Hva med Mattis? Er han Ask? - Det vet jeg ikke helt ennå, men på turné blir vi nok ganske godt kjent, da skal jeg nok følge med på hva han driver med, smiler Line Verndal, med tydelig henvisning til Asks flørtende natur. Hun mener derimot at de to skiller seg på ett vesentlig punkt. - Mattis passer veldig bra til rollen, men Ask blir jo beskrevet som haukelignende i boka, og jeg har aldri helt skjønt hvorfor han hadde så draget på damene med det utseendet. Jeg tror nok Mattis er mye kjekkere enn Ask, ler hun.
Erotisk
I sceneversjonen av «Sangen om den røde rubin» spilles kjærlighetshistorien mellom Ask og Embla ut i en norsk sommernatt og en forførerisk og magisk park fylt med rhododendron, til nyskrevet musikk av Anne Grete Preus og Kjetil Bjerkestrand med koreografi av den internasjonalt anerkjente koreografen Ingun Bjørnsgaard. Sistnevnte har fått stå for formidlingen av de erotiske elementene i boka, med bruk av både komisk og finstemt dans som skildringer av Asks mange seksuelle affærer. Begge skuespillerne er skjønt enige om at dét er en god idé. - Jeg synes de erotiske scenene I boka er vakre og nydelig beskrevet, men man kan jo ikke gjøre sånt på en scene, sier Line Verndal. Slik Ingun har gjort det er det kult og morsomt, og alle skjønner hva som foregår, uten at det blir flaut.
Vil oppdage Norge
Nå gleder begge skuespillerne til å reise ut på turné. -Jeg har riktignok ikke lyst til å være uten familien min, men jeg har ordnet det slik at de kan være med ganske mye. Da får vi sett det fantastiske landet vårt sammen, det er jo så mye fint å se på, sier Verndal. På sin første Riksteaterturné er Mattis Herman Nyquist mest opptatt av ett av de viktigste prinsippene bak Riksteatret; å sikre et scenekunsttilbud til distriktene. - Jeg ser virkelig frem til å spille for dem som ikke er et «drevent» teaterpublikum, og som ikke har et teater i nærheten av der de bor. Jeg innbiller meg at man møter et mindre farget publikum , og at de som velger å se forestillingen virkelig har lyst til å se på, ikke bare sjekker den ut, som jeg føler av og til er tilfellet i Oslo. Og jeg er spent på hvor mye jeg får sett av landet, jeg vil oppdage Norge.
Fakta
Agnar Mykle (1915-1994) Forfatter, utdannet ved Handelshøyskolen i Bergen. Debuterte med novellesamlingen «Taustigen» i 1948. Slo igjennom med den store romanen «Lasso rundt fru Luna» i 1954. Både den og neste bok, «Sangen om den røde rubin» (1956) handlet om Ask Burlefot, en ung nordmann og hans dannelsesreise i Norge på 1930- og 1940-tallet. Bøkene vakte oppsikt på grunn av sine erotiske skildringer, og ble av mange lest som nøkkelroman med gjenkjennelige personer dårlig kamuflert. Mykle ble trukket inn for retten og tiltalt etter utgivelsen av «Sangen om den røde rubin». Romanen «Rubicon» (blir av mange oppfattet som en fortsettelse av historien om Ask Burlefot, selv om hovedpersonen har skiftet navn.
«Sangen om den røde rubin» (1956) Mykles mest kjente roman. Etter utgivelsen ble forfatteren og Gyldendal Norsk Forlag trukket inn for retten, anklagd etter usedelighetsparagrafen. Saken vakte enorm oppsikt fordi det gikk frem av vitneavhørene at en rekke gjenkjennelige skikkelser fra miljøet rundt Handelshøyskolen i Bergen ble skildret i boken. Boken ble først inndratt, og forfatter og forlegger frikjent, men Høyesterett opphevde senere dommen. Oppstusset rundt boken vakte interesse langt utenfor Norges grenser, og førte til at Mykles romaner om Ask Burlefot ble noen av de mest oversatte norske bøkene noensinne. Dette blir egentlig feilsitat, men ser poenget ditt, og tror nok Mattis kjøper den. Ser ikke noe vits i å ha med dette avsnitte uten en kommentar fra en av dem, blir det bedre med bare line?
Sangen om den røde rubin
foto: Erik Berg
